Lasse Johansen - Lasse Johansens Orkester - dansemusikk - konserter - show - viser - taterviser
Biografi
Helt fra jeg var liten gutt, så har sangen/musikken vært noe av det viktigste i livet for meg. Som en liten taterunge var det ikke mye jeg hadde å være stolt av, i hvert fall så fikk jeg høre det ganske ofte. (På en måte så er jeg født med dårlig samvittighet).  Jeg prøvde å skjule at jeg var av taterslekt, blant annet på barneskolen, men det ble jo håpløst umulig. 
Da jeg etter hvert ble 14 – 15 år opplevde jeg at sangen og musikken ville hjelpe meg med å få bedre selvtillit, jeg følte at jeg allikevel hadde noe å være litt stolt av. 
Sven Ingvars, Ole Ivars, Cliff Richard/Shadows var de som ble mine idoler. Jeg husker godt Ole Ivars og Sven Ingvars, de spilte på Glomdalsmuseet i Elverum mange ganger og jeg hoppet over gjerdet og lurte meg bort til scena, og jeg fikk lov til å synge i pausene. Jeg ble tatt hånd om av vaktene og kastet ut, jeg var jo bare 14 år.
Men jeg ga aldri opp, jeg lurte meg inn, sang et par sanger og så bar det ut igjen. Dette pågikk i lang tid.
Så en kveld jeg hadde lurt meg inn og sto på scena og sang, like før jeg skulle bli kastet ut av vaktene, så kom musiker Bjørn Evensen (trommeslager fra Løten) og spurte om jeg hadde lyst til å bli med å starte band. Jeg ble så gla at jeg sa ja med en gang uten å spørre mamma om lov. Men hun ga etter hvert opp, og lot meg holde på og dermed så ble bandet Kjell Steinars etablert. 
Mine første betalte jobber var da på en del AUF – møter rundt på Hedmarken. Jeg tjente kr. 75.- på min første opptreden, mamma fikk 50 kroner og jeg beholdt 25 kroner sjøl, slik ble det bare. 
Ja jeg kunne skrevet så mye mer om dette da det gjelder min tidlige musikkariere og mange artige opplevelser, men den mimringa får vi ta senere. 
 I 1970 vant jeg en sangkonkurranse på Domkirkeodden i Hamar, selveste Ole Ivars satt i juryen, jeg sang låta: ”Inga lugnande piller” av Sven Ingvars, og gikk til topps.
Da kom jeg i avisa også, og mamma var stolt.
Samme året fikk jeg være med i en sangkonkurranse som ble sendt på TV. (Mamma gråt og jeg var stolt). 
Jeg kunne jo aldri drømme om at jeg en dag skulle overta som vokalist etter Ivar Grønsveen i Ole Ivars i 1973. Men da tok det helt av. Knut Bjørnsen (nrk ansatt) lagde et program som het ”Tolv rette”, innspilt i Nadderudhallen og sendt på NRK TV i 6 lørdager, Ole Ivars var husbandet i dette programmet og turneelivet begynte for meg. Jeg ble værende i Ole Ivars frem til 1988. 
En stor takk til mine venner i Ole Ivars for mange verdifulle og fine år. 
Første halvdel av 2000 tallet ble jeg ”oppdaget” på nytt av selveste Audun Tylden, og ble tilbudt platekontrakt. Siden dette har jeg vært en del av stallen til Tylden & Co, og utgivelsene begynner å bli mange – den siste produksjonen er en hyllest til Cliff Richard & Shadows, på samme måte som vi lagde en hyllest til Sven Ingvars i 2006. 
Jeg jobber mye solo, men har også kjempedyktige musikere som jeg er så heldig å få med meg på større oppdrag, da kaller vi oss Lasse Johansens Orkester og vi kan tilby alt av dansemusikk, allsang, forskjellige typer konserter m.m. 
Jeg/vi er klare for oppdrag.  

Lasse